NASA reviderer Artemis månlanderplaner og adresserer Orions begrensninger

Bilde: Ars Technica · Kilde

NASA oppdaterer strategiene for Artemis-programmet, med detaljer om SpaceX Starship og Blue Origin Blue Moon månelandere, og kunngjør forbedrede Orion-kapasiteter gjennom et nytt utvidet Centaur øvre trinn, med mål om måneoppdrag i 2027–2028.

NASA har avslørt omfattende revisjoner av sine Artemis-planer for måneutforskning, inkludert oppdaterte oppdragsarkitekturer for SpaceX Starship og Blue Origin Blue Moon månelandere, sammen med en betydelig drivstoffforbedring for Orion-romfartøyet. Disse kunngjøringene understreker NASAs forpliktelse til å returnere astronauter til Månen innen 2028 og avslører strategiske endringer som er designet for å forenkle oppdragskompleksiteten og øke gjennomførbarheten.

Under en detaljert briefing beskrev NASA at Artemis III-oppdraget, satt til sommeren 2027, vil demonstrere dokkingmanøvrer nær jorden med både Starship og Blue Moon landere, mens Artemis IV er sikret for en landingsoppgave på månens overflate i 2028. NASA-administrator Jared Isaacman fremhevet at byrået har mandat, ressurser og støtte fra interessenter for å gjennomføre disse planene.

En stor justering er SpaceXs reviderte tilnærming: i stedet for å dokke med Orion nær Månen i en nær-rektlinær halo-bane — et krav som ble kansellert sammen med NASAs Lunar Gateway — vil Starship landeren nå fylle drivstoff i lav jordbane, og deretter dokke med Orion i høy jordbane før reisen til Månen. Denne endringen reduserer energibehovet og forenkler oppdraget. Usikkerheter gjenstår likevel angående antallet drivstoffpåfyllingsoppskytninger; Elon Musk anslår 6 til 8, betydelig færre enn NASAs tidligere anslag på cirka 22 oppskytninger.

For Blue Origin har NASAs akselererte tidslinje ført til et nytt konsept som unngår romfartøy-til-romfartøy drivstoffpåfylling for de første Artemis-oppdragene. Planen innebærer opptil fire oppskytninger av New Glenn-raketten som transporterer modifiserte «transfer stages» til lav jordbane for å skyve Blue Moon Mark 2 landeren til månens nærområde. NASA avslørte en potensiell endring for å muliggjøre at Blue Moon kan møte og dokke med Orion i lav månorbital bane, bare noen hundre kilometer over månens overflate, i stedet for i en elliptisk bane 8500 kilometer unna. Dette vil betydelig redusere drivstoffbehovet og forbedre sikkerhet og fleksibilitet for oppdraget.

I tillegg kunngjorde NASA et samarbeid med United Launch Alliance for å utvikle en utvidet versjon av Centaur V øvre trinn. Kombinert med Space Launch System kjerne-trinnet forbedrer dette nye øvre trinn Orions fremdrift, slik at den kan nå lav månorbital på egen hånd, en kritisk oppgradering som adresserer Orions tidligere delta-v begrensninger. Historisk har Orions underdimensjonerte Service Module nødvendiggjort tung avhengighet av månelandere og Lunar Gateway for orbital logistikk; den utvidede Centaur endrer dette bildet.

NASAs ledelse erkjenner at disse modifikasjonene er svar på både tekniske utfordringer og operative tilbakemeldinger fra partnere, med mål om å redusere risiko og akselerere fremdrift. Mens ambitionene er høye, forblir NASA forsiktig optimistisk om å holde tidsplanen for 2027–2028, og vurderer kontinuerlig partners beredskap og teknologiytelse for å tilpasse seg etter behov. Denne strategiske utviklingen i Artemis landeroperasjoner og Orions forbedringer markerer et avgjørende skritt mot bærekraftig menneskelig måneutforskning.