EU foreslår Digital Fairness Act for å regulere nettspill, sosiale medier og e-handelspraksiser

Bilde: Loot boxes, influencers, and addictive features face an EU crackdown · Kilde

Den europeiske union har introdusert Digital Fairness Act for å begrense manipulerende markedsføring, avhengighetsskapende funksjoner som loot boxes og umerket influencer-reklame, med mål om å beskytte forbrukere og fremme rettferdig netthandel.

Den europeiske kommisjonen lanserte Digital Fairness Act (DFA) i november 2026, med mål om å motvirke utnyttende praksiser i spill, sosiale medier og e-handelsplattformer for å skape en mer rettferdig nettopplevelse for forbrukerne. Lovforslaget tar spesifikt for seg manipulerende markedsføringstaktikker, avhengighetsskapende designelementer, umerket influencer-markedsføring og urettferdige prisstrategier.

DFA har som mål å forby «mørke mønstre» – villedende designteknikker som presser brukere til uønskede beslutninger, slik som falske knapphetsmeldinger som «nesten utsolgt». Et viktig tiltak er å kreve at plattformer gir brukerne mulighet til å deaktivere avhengighetsskapende funksjoner, inkludert vedvarende oppfordringer, uendelig scrolling og automatisk avspilling av videoer. Dette inkluderer også kunstige intelligens-kompanjonger og samtalebaserte chatbots, med tanke på deres økende innflytelse.

Loven retter seg også mot mindreårige og forbyr pengespill-lignende elementer som pay-to-win og pay-to-progress mekanismer, spesielt i spill med loot boxes og mikrotransaksjoner. Influencere må tydelig avsløre reklameinnhold for å forhindre utnyttelse av barnas tillit. I tillegg setter lovgivningen grenser for urettferdige personaliserte annonser og prispraksiser som utnytter mindreårige eller bruker sensitive brukerdata.

For å øke transparens og forbrukerkontroll krever DFA enklere kansellering av abonnementer og digitale kontrakter, med tidsriktige påminnelser om automatisk fornyelse og prøvetidsutløp. Prisgjennomsiktighet vektlegges, særlig for dynamiske prismodeller og kjøp i apper foretatt med virtuelle valutaer. For eksempel må plattformer som selger billetter til kultur- eller sportsarrangementer via virtuelle køer vise sanntidspriser, inkludert høyeste mulige pris.

Forbrukertjenester inkluderer retten til å kommunisere med menneskelige representanter og klare retningslinjer for AI-agenter som gjør kjøp på vegne av brukere. De foreslåtte reglene kan påvirke store nettøkosystemer som bruker algoritmer for å maksimere engasjement, som YouTube, TikTok og Metas plattformer.

Noen spillindustrigrupper har imidlertid kritisert utkastet, særlig med motstand mot restriksjoner på virtuelle valutaer og mikrotransaksjoner for mindreårige, og omtalt dem som «ubrukelige, uberettigede og uproporsjonale.»

Digital Fairness Act er fortsatt et forslag som gjennomgår vurdering i Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union, der tiltak kan endres før eventuell vedtakelse. EU-kommisjonen advarer om at selskaper som bryter framtidige regler kan risikere bøter på opptil seks prosent av deres globale årlige omsetning.

Michael McGrath, EU-kommissær for forbrukerbeskyttelse, understreket at loven har som mål å fremme konkurranse basert på produktkvalitet fremfor utnyttende praksiser, og sa: «Vi gjør det ikke vanskeligere å drive forretning. Vi gjør det vanskeligere å drive forretning urettferdig.» Lovgivningen markerer et viktig steg mot å modernisere forbrukerbeskyttelsen i den digitale økonomiens utvikling.