Honor-undersøkelse finner at russere er mer tilbøyelige til å se manuelt arbeid som en bivirksomhet enn som hovedkarriere

Bilde: iXBT · Kilde

En undersøkelse utført av Honor viser at 30,8 % av russere ser manuelt arbeid som en sidejobb, mens bare 19,5 % anser det som en primær yrkesvei. Interesse for manuelle yrker varierer med utdanning, med større tiltrekning blant de med generell videregående utdanning.

Honor publiserte nylig resultatene av en undersøkelse som undersøkte russiske holdninger til manuelle yrker. Ifølge studien anses manuelt arbeid oftere som en sekundær inntektskilde fremfor som en hovedkarrierevei. Spesifikt så 30,8 % av respondentene på slikt arbeid som en sidejobb, sammenlignet med bare 19,5 % som så det som sin primære ansettelse.

Oppfatningen av manuelt arbeid har forbedret seg det siste tiåret, med 41,8 % av deltakerne som noterte en mer positiv holdning. Enthusiasmen for å gjøre manuelt arbeid til en hovedprofesjon varierer imidlertid merkbart med utdanningsnivå. Kun cirka 10 % av de med bachelorgrad var interessert i manuelle yrker som hovedarbeid, mens 29,9 % av respondentene med generell videregående utdanning uttrykte slik interesse.

Når de ble spurt om spesielle bransjer, tiltrakk næringsmiddelindustrien og kulinariske yrker mest interesse med 36,4 %, fulgt av bygg-, ferdigstillings- og installasjonsarbeid (27,6 %), samt tekstil-, søm- og skoproduksjon (25,4 %). Mindre populære felt inkluderte metallurgi, metallbearbeiding og sveising, som interesserte bare 7,9 % av respondentene. Merkbart var at personer interessert i metallurgi og sveising var mer tilbøyelige til å starte gjennom praksisplasser (41,5 %) sammenlignet med 27,2 % på tvers av alle sektorer.

De mest populære manuelle yrkene folk ønsket å prøve inkluderte kokk, sømsker eller vever, maler-pussmester, bilmekaniker og elektrisk gassveiser. De største hindringene for å begynne med manuelt arbeid var fysiske krav (29,2 %) og helserisiko (26,3 %). Blant de som var interessert i metallbearbeiding og sveising var den ledende hindringen mangel på ferdigheter (29,3 %), med fysisk belastning som nummer to (23,2 %).

Sosiale faktorer spiller også en rolle. Støtte fra familie og venner er viktig, med 69,3 % som indikerer at de trenger slik støtte for å vurdere manuelt arbeid, og 15,5 % som sier at de ikke ville byttet karriere uten dette. Om en slektning eller venn valgte manuelt arbeid, ville 62,9 % støtte dem, selv om bekymringer om utbrenthet og skade fortsatt er utbredt.

Blant de som for tiden er engasjert i manuelle yrker, uttrykte 44,6 % tilfredshet og ingen intensjon om å bytte felt, dobbelt så mange som i den generelle prøven (22,5 %). Samtidig vurderer 31,5 % av respondentene en endring, men har ikke bestemt retning, noe som er særlig vanlig blant folk i alderen 26 til 34, hvor nesten halvparten er usikre på sin karrierevei.

Denne undersøkelsen kaster lys over utviklende men fortsatt forsiktige russiske holdninger til manuelt arbeid, og fremhever utdannings-, sosiale og helserelaterte faktorer som påvirker yrkesvalg innen disse fagfeltene.