Hvorfor politiske tekstmeldinger som flommer inn på telefonen din ikke forsvinner ennå

Bilde: Here’s why you can’t shake those unhinged political texts · Kilde

I forkant av det amerikanske mellomvalget oversvømmes telefoner av milliarder politiske tekstmeldinger på grunn av juridiske unntak og bruk av datameglere. Blokkering er begrenset, og langsiktige løsninger krever sannsynligvis regulering.

Når de amerikanske mellomvalgene nærmer seg, opplever mange velgere at telefonene deres blir overveldet av en uavbrutt strøm av politiske tekstmeldinger. Disse meldingene, ofte presserende og følelsesladde, kommer fra ulike kampanjer og interessegrupper, noe som gjør det nesten umulig å unnslippe dem. Estimater fra spamblokkeringstjenester viser omfanget: selskapet Robokiller identifiserte 15 milliarder politiske tekstmeldinger sendt under valgsyklusen i 2022, mens YouMails administrerende direktør Alex Quilici anslår 25 til 30 milliarder meldinger bare i år – omtrent samme eller litt høyere volum enn for 2024-valget.

En hovedårsak til denne økningen er en avgjørelse fra USAs høyesterett i 2021 som lettet på restriksjonene for å sende massetelefonsamtaler og tekstmeldinger uten forhåndssamtykke, og unntok politiske meldinger fra de vanlige "do-not-call"-beskyttelsene. Som Teresa Murray, direktør for forbrukerorganisasjonen PIRG, forklarer, er disse meldingene lovlig tillatt selv om de er uønskede, men flommen bør avta kort tid etter valgdagen.

Kampanjer skaffer telefonnumre gjennom ulike kanaler, inkludert datameglere som samler inn informasjon fra offentlige velgerlister, nettsporing og lojalitetsprogrammer. Disse dataene hjelper til med å slutte seg til velgeres sannsynlige preferanser og potensial for donasjoner, men resulterer ofte i feil og utdaterte kontaktopplysninger, noe som fører til at folk mottar meldinger ment for andre eller andre steder. Sara Geoghegan fra Electronic Privacy Information Center fremhever den uregulerte naturen til dette dataøkosystemet og dets potensiale for personvernproblemer og redusert borgerengasjement.

Velgere som søker avlastning kan prøve å svare "stop" for å melde seg av, eller blokkere og rapportere spam-meldinger til tjenesteleverandørene sine, selv om dette vanligvis har begrenset umiddelbar effekt. Å sende klager til Federal Communications Commission eller statlige myndigheter er mulig hvis autodialerregler blir brutt, men politiske meldinger opererer ofte innenfor juridiske smutthull. Viktig er det at mottakere rådes til ikke å klikke på ukjente lenker for å unngå svindel som kan være innbakt blant ekte oppfordringer om donasjoner.

Langsiktige tiltak inkluderer å minimere deling av personlige telefonnumre på nettet og bruke alternative numre som VoIP-tjenester som Google Voice for å skille politiske meldinger fra primære kontaktlinjer. Murray bemerker imidlertid at tidligere delte numre fortsatt kan sirkulere i kampanjelister i flere år.

Til syvende og sist er bransjeeksperter enige om at systemiske løsninger krever lovgivnings- og reguleringsmessige tiltak. Økt håndheving av telekommunikasjonslover og nye retningslinjer rettet mot politisk meldingsspam kan gi meningsfull lindring utover individuelle brukertilpasninger. Inntil da må velgere kanskje tåle strømmen som del av den politiske prosessen.