Japan lanserer ambisiøst oppdrag for å returnere prøver fra den marsianske månen Fobos

Bilde: Ars Technica · Kilde

Japans romfartøy MMX har startet et fem år langt oppdrag for å lande på Mars-månen Fobos, samle inn prøver og returnere dem til jorden, med mål om å avdekke spor om månens opprinnelse og solsystemets historie.

Japan igangsatte et banebrytende interplanetarisk oppdrag 19. oktober 2026 med oppskytningen av sitt Martian Moons eXploration (MMX)-romfartøy fra Tanegashima Space Center ved bruk av den nye H3-rakettkonfigurasjonen. Dette oppdraget, med en budsjett på 578 millioner dollar, retter seg mot Fobos, Mars’ største måne, med mål om å lande på dens overflate for å hente prøver som skal returneres til jorden innen 2031. MMX-romfartøyet, som veier nærmere 4,5 metriske tonn hvor mesteparten er drivstoff, startet en ti måneder lang ferd mot Mars etter å ha løsnet fra oppskytningen.

Bygger videre på Japans tidligere suksess med asteroidprøve-retur-oppdragene Hayabusa og Hayabusa 2, representerer MMX landets mest ambisiøse romferd. Japan har fått internasjonalt samarbeid for MMX, spesielt fra NASA og europeiske romorganisasjoner, noe som reflekterer tilliten til JAXAs dokumenterte kompetanse innen prøvehenting. NASA bidro med viktige instrumenter og prøvetakingsteknologi, mens europeiske partnere leverte Idefix-roveren.

Ved ankomst i august 2027 skal MMX bruke rundt tre år på å studere Mars og dens måner. Siden gravitasjonen til Fobos er for svak til å tillate en stabil bane, vil romfartøyet operere i en unik kvasi-satellitt-bane rundt Mars, som gjør det mulig å manøvrere nært Fobos. Den fransk-tyske Idefix-roveren, omtrent på størrelse med en stor skoeske, vil settes ned på Fobos for å bevege seg over dens ujevne terreng i opptil 100 dager, og utføre vitenskapelige undersøkelser på stedet.

Den kritiske prøvetakingsfasen i oppdraget vil finne sted sent i 2028 eller i 2029, da MMX vil forsøke ett eller to landinger på Fobos. Romfartøyets landingsutstyr er designet for å takle månens svake og ujevne gravitasjon for å unngå sprett eller velt. Det vil bruke to uavhengige metoder for å samle overflatemateriale: en robotarm med en kjernebormaskin, og en pneumatisk enhet levert av NASA som skyter nitrogen-gass for å samle løs regolit.

Forskere forventer å hente inn minst 10 gram med månmateriale. Analyse av disse prøvene på jorden, spesielt ved å sammenligne deres sammensetning med materiale fra asteroider og Mars, vil bidra til å avgjøre om Fobos er en innfanget asteroide eller rester fra en gigantisk kollisjon på Mars – et vedvarende spørsmål om månens opprinnelse. I tillegg, siden Fobos ligger nært Mars, kan prøvene inneholde partikler fra Mars’ overflate, noe som gir indirekte innsikt i planeten.

Oppdraget søker også å informere fremtidige strategier for bemannet utforskning, med tanke på Fobos som et mulig mellomsteg for Mars-ferder. MMX følger tidligere mislykkede forsøk på å hente prøver fra Fobos, særlig Russlands mislykkede Phobos-Grunt-oppdrag i 2011.

Alt i alt markerer MMX et viktig steg innen planetforskning og teknologi, og kombinerer internasjonalt samarbeid med avansert ingeniørkunst for å løse gåtene om Mars’ måner og dermed tidlig solsystemutvikling. JAXAs oppdragsledere er optimistiske med tanke på romfartøyets stabile tilstand etter oppskytningen og de vitenskapelige mulighetene framover.