Redusere utslipp fra batteriproduksjon ved å kutte etterspørsel

Bilde: Ars Technica · Kilde

En studie fremhever at selv om produksjon av litiumionbatterier gir utslipp av klimagasser, kan redusert etterspørsel gjennom lengre batterilevetid og effektiv bruk redusere utslippene mer enn produksjonsforbedringer.

Slik minimeres miljøavtrykket fra batteriproduksjon

Når den globale energiomstilling akselererer, blir litiumionbatterier sentrale for å drive elektriske kjøretøy (EV) og lagre fornybar energi. Selv om de bidrar til å redusere utslipp ved å erstatte fossile brensler, genererer produksjonen av disse batteriene selv klimagasser. En ny studie ledet av Haiwei Zhou ved University of Melbourne undersøker hvordan man kan minimere miljøpåvirkningen fra batteriproduksjon.

I dag står batteriproduksjon for omtrent 0,18 prosent av de årlige globale klimagassutslippene, en relativt liten del. Men med økende avhengighet av batterier for transport og energilagring, kan dette tallet øke mer enn ti ganger innen 2050. Studien utforsker strategier for å redusere disse utslippene både gjennom forbedret produksjon og ved å styre etterspørselen.

På tilbudssiden identifiserer studien flere tilnærminger: å velge batterikjemier med mindre energikrevende materialer, forbedre energieffektiviteten i hele produksjonsprosessen, og utvide resirkulering for å gjenbruke materialer som krever mindre energi enn gruvedrift. Disse forbedringene kan samlet sett redusere karbonavtrykket per batteri med 34 prosent innen 2050, og forhindre 3,5 til 4,7 milliarder tonn CO2-utslipp mellom 2024 og 2050.

Viktig er det at forskerne fremhever at etterspørselssiden kan gi enda større utslippsreduksjoner ved å unngå behovet for å produsere like mange batterier. Å forlenge levetiden på EV-batterier slik at de varer like lenge som kjøretøyene selv, kan kutte batterietterspørselen med 29 prosent. Å kontrollere trenden mot større batterikapasitet, drevet av forbrukerønsker om lengre rekkevidde og større biler, kan redusere etterspørselen ytterligere med 23 prosent sammenlignet med dagens prognoser.

Andre reduksjoner i etterspørsel kan komme fra bredere bruk av samkjøringstjenester, som kan redusere batteribehovet med nesten 10 prosent, og å gjenbruke uttjente EV-batterier for stasjonær energilagring, noe som bidrar med omtrent 8 prosent reduksjon. Til sammen kan disse etterspørselsstyrte tiltakene forhindre 6 til 7,2 milliarder tonn CO2-utslipp fra 2024 til 2050, noe som overgår gevinstene som kan oppnås gjennom kun produksjonsforbedringer.

Selv om batteriproduksjon i dag utgjør en liten del av de globale utslippene – estimert til 38 milliarder tonn CO2 fra fossile brensler i 2025 – må omfattende netto-null-strategier også adresser disse mindre bidragsyterne. Studien understreker at den mest effektive måten å redusere utslipp knyttet til batterier på, er å produsere færre av dem gjennom effektivitet og innovasjon i bruk.

Innsatser for å rense elektrisitetsproduksjonen, samt renere batteriproduksjon og smartere bruk, spiller alle viktige roller. Men i siste instans gir batterier som aldri blir produsert, null utslipp, noe som gjør reduksjon av etterspørselen til et kraftfullt virkemiddel i den bredere klimastrategien. Denne innsikten veileder en helhetlig tilnærming til elektrifisering som en klimatiltak, med både teknologisk fremgang og atferdsendring for å minimere miljøpåvirkningen.

Studien er publisert i One Earth, volum 2026, DOI: 10.1016/j.oneear.2026.101863.