NASAs Venus-oppdrag DAVINCI og VERITAS akselererer og sikrer oppskytinger tidlig på 2030-tallet

Bilde: Ars Technica · Kilde

NASAs Venus-oppdrag DAVINCI og VERITAS er tilbake på sporet med akselererte tidsplaner og sikret finansiering, noe som markerer byråets første oppdrag til Venus på årtier og lover avansert utforskning av planetens atmosfære og overflate.

Etter tiår i skyggen av Mars og andre himmellegemer får NASAs utforsking av Venus ny fart, med to oppdrag — DAVINCI og VERITAS — som nå er sikkert planlagt for oppskyting til Venus tidlig på 2030-tallet. Denne oppblomstringen kommer etter betydelige budsjettutfordringer og forsinkelser, men nylige oppdateringer basert på en 2026-rapport fra Ars Technica viser at begge oppdrag har akselererte tidslinjer og støttespillere internt i NASA.

Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gases, Chemistry, and Imaging (DAVINCI)-oppdraget er nå planlagt for oppskyting i desember 2030, et helt år tidligere enn tidligere planlagt. DAVINCI skal sende ned en nedstigningssonde utstyrt med fallskjerm for å direkte prøve Venus’ tette atmosfære og ta de første bildene av planetens overflate siden 1982. Nedstigningen forventes å vare omtrent en time, der all data og bilder vil bli sendt tilbake gjennom bærerfartøyet før radiokontakten opphører.

Etter DAVINCI er Venus Emissivity, Radio science, InSAR, Topography, And Spectroscopy (VERITAS)-orbiteren planlagt for oppskyting i november 2032. VERITAS har som mål å bygge videre på radarmappingsarven fra NASAs 1989-oppsdrag Magellan ved å levere kart over planetens overflate med høyere oppløsning og undersøke vulkansk aktivitet. Oppdraget vil gjennomgå aerobremsing ved ankomst og prioritere detaljerte topografiske og sammensetningsstudier av Venus’ overflate.

Disse oppdragene har tidligere vært usikre på grunn av budsjettbegrensninger og NASAs endringer i internasjonalt samarbeid, spesielt med European Space Agency sitt EnVision-oppdrag. NASA trakk seg tilbake fra å levere et radarinstrument til EnVision i 2025, noe som førte til at ESA utviklet en radar av europeisk opprinnelse. Likevel har NASAs omprioritering gjort at større ressurser nå kan rettes mot egne Venus-oppdrag.

Venus har en unik posisjon som Jordens nærmeste planetariske nabo og har lignende størrelse og masse, men ekstreme atmosfæriske forhold har gjort utforskningen utfordrende. Spørsmål gjenstår om planetens klimahistorie, årsakene og naturen til dens løpske drivhuseffekt, samt dens geologiske prosesser.

NASAs fornyede Venus-utforskning markerer et betydelig skifte, da Venus har fått begrenset oppmerksomhet i det siste tiåret sammenlignet med Mars og ismåner. Samkjøringen av oppdragenes oppskytingsvinduer og forbedret instrumentering forventes å i stor grad øke vår forståelse av Venus sin utvikling og nåværende tilstand.

Pådriverarbeid fra planetvitenskapssamfunnet og organisasjoner som Venus Exploration Analysis Group (VEXAG) og The Planetary Society har vært avgjørende for å opprettholde støtte til disse oppdragene. Etter hvert som teamene øker bemanningen og gjør ferdig oppdragsforberedelsene, kan det kommende tiåret bli en livlig æra for Venus-utforskning, med potensial til å løse langvarige planetvitenskapelige gåter om Jordens gåtefulle søsterplanet.