Økende risiko truer sikkerheten til Internettets undersjøiske kabelinfrastruktur

Bilde: Ars Technica · Kilde

Elisabeth Braws bok fremhever økende geopolitiske spenninger og mistenkelige hendelser som setter undersjøiske internettkabler i fare, avgjørende for global kommunikasjon og energi, midt i svekkede internasjonale normer og flere sabotasjeangrep.

Den aller største delen av verdens internetttrafikk fraktes gjennom fiberoptiske kabler lagt på havbunnen, som sameksisterer med annen kritisk undervanns-infrastruktur som oljeledninger og elkabler. Til tross for veksten innen satellittkommunikasjon som Starlink, forblir disse undersjøiske nettverkene ryggraden i global kobling. Imidlertid øker de nye risikoene mot denne skjulte infrastrukturen markant, slik det beskrives i Elisabeth Braws nyeste bok, Undersea War.

Braw, senior fellow ved Atlantic Council og leder for initiativet Threats to the Global Maritime Order, undersøker de økende skadeangrepene mot undervannskabler og rørledninger, ofte forårsaket av mistenkelig aktivitet fra skip. Historisk stammer omtrent 60 % av kabelskader fra utilsiktede menneskelige handlinger, som fiske eller ankerkasting – og en mindre del fra naturlige farer – men nå er det økt bekymring for bevisst sabotasje knyttet til voksende gråsonekonflikter og krigføring.

Blant signifikante nylige hendelser dro det russisk-tilknyttede oljetankerskipet Eagle S i desember 2024 ankeret over 56 miles på havbunnen og kappet flere datakabler samt en viktig undervanns elkabel som forbinder de baltiske og nordiske kraftnettene. Denne hendelsen fulgte etter skader forårsaket bare en måned tidligere av det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3 i Østersjøen, men det var kun offiserene på Eagle S som ble siktet. Andre steder ble kapteinen på et kinesisk-eid fartøy dømt i Taiwan i midten av 2025 for bevisst å ha kuttet en undersjøisk telekommunikasjonskabel.

Braw påpeker at den lenge etablerte internasjonale rammen som beskytter undersjøisk infrastruktur, inkludert FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), er i ferd med å smuldre. Mens slike avtaler under den kalde krigen i noen grad begrenset forstyrrelser, har insentivene til å rette seg mot disse kablene økt, drevet av deres kritiske rolle i global finans og kommunikasjon. Land som Russland har i økende grad brukt ikke-militære taktikker for å svekke rivaler, og gjort undersjøiske kabler til strategiske sårbarheter.

Kompleksiteten forsterkes av at disse kablene ligger i internasjonalt farvann, hvor jurisdiksjonen er begrenset, og hvor rask økning av ubåtsflåter og undervannsroboter utgjør nye trusler. Mistenkelig aktivitet fra forskningsfartøy fra Russland og Kina som oppholder seg ved kabeltraseer, øker bekymringen rundt hemmelig kabelovervåkning eller sabotasje.

Geopolitiske spenninger i regioner som Hormuzstredet kompliserer situasjonen ytterligere. Irans trusler om å ilegge avgifter eller til og med angripe kabler som passerer gjennom denne viktige korridoren, har ført til stans i kabelprosjekter midt i pågående konflikter. Dette utfordrer sikkerheten og driftslogistikken for legging og reparasjon av kabler når fiendtligheter eksisterer i nærheten.

En kritisk utfordring er spenningen mellom private kabeloperatører – ofte teknologigiganter som investerer i høy-kapasitetskabel – og nasjonale myndigheter, hvis sikkerhetsinteresser kan kreve større redundans og beskyttelse. Operatørene, drevet av kommersielle hensyn, kan begrense kabelutbredelsen på grunn av kostnader, mens myndighetene ønsker robuste og motstandsdyktige nettverk.

Braws forskning understreker at undersjøiske kabler, en gang hyllet som fredsbringere for global kommunikasjon i sanntid, nå står i fare i en svekket internasjonal orden og økende geopolitiske rivaliseringer. Deres sikkerhet krever fornyet globalt samarbeid og strategisk oppmerksomhet for å beskytte infrastrukturen som ligger til grunn for den moderne digitale verden.

▶ The Internet’s undersea backbone is slipping into the danger zone — Se video ↗