Uvanlig 10-minutters kosmisk utbrudd gir ledetråder om magnetardannelse: Astronomer studerer 6 milliarder år gammel signal

Bilde: Illustrative image · China News Service · CC BY 4.0 · Kilde

Einstein-proben observerte et sjeldent kosmisk utbrudd med et kort gamma-ray-flash fulgt av langvarig røntgenutstråling, muligens fra sammensmeltende nøytronstjerner som danner en magnetar.

Den 4. juli 2025 oppdaget romobservatoriet Einstein-proben et særegent kosmisk utbrudd som stammer fra omtrent seks milliarder år siden. Hendelsen, kalt EP250704a, startet med et kort gamma-ray-flash som varte omtrent et halvt sekund, etterfulgt av intens røntgenutstråling som bemerkelsesverdig nok varte i rundt ti minutter. Denne uvanlig lange varigheten fikk et internasjonalt team av astronomer til å undersøke opprinnelsen.

Påfølgende observasjoner ved bruk av flere instrumenter – inkludert Very Large Telescope (VLT) ved European Southern Observatory og Very Large Array (VLA) radioteleskop – bidro til å samle mer data om fenomenet. Ifølge astrofysiker Niccolò Passaléva, som ledet observasjonene med VLT, har en så langvarig innledende røntgenutstråling i forbindelse med nøytronstjerners sammensmelting aldri tidligere blitt observert.

Nøytronstjerner er kompakte rester av massive stjerner som har gjennomgått supernovaeksplosjoner. Til tross for sin lille diameter på noen titalls kilometer, kan de ha masser som overgår solens. Når to nøytronstjerner kolliderer, utløser hendelsen ekstreme temperaturer og intense partikkelutstrømninger, samtidig som tunge grunnstoffer som gull, sølv og platina dannes. Disse eksplosive hendelsene kalles kilonovaer.

Den langvarige røntgenutstrålingen som ble observert, antas å skyldes dannelsen av en magnetar – en sterkt magnetisert, raskt roterende nøytronstjerne – etter sammensmeltingen. En slik magnetar kan tilføre energi til det omkringliggende materialet over en forlenget periode, og dermed opprettholde røntgenlyset utover den innledende utbruddsfasen. Forskeren Eleonora Troja forklarte at en magnetarrest kan fortsette å generere flares over lengre tid ved frigjøring av magnetisk energi, noe som øker hendelsens lysstyrke og varighet.

Alternative forklaringer, som en supernovaeksplosjon, ble vurdert, men observasjonsdata støttet ikke disse scenarioene. Forskerne konkluderer med at den mest plausible årsaken til EP250704a er sammensmeltingen av nøytronstjerner, hvor magnetardannelse fortsatt er en overbevisende, men ikke bekreftet hypotese som krever videre studier.

Denne oppdagelsen kaster lys over andre gåtefulle røntgenutbrudd som Einstein-proben har registrert siden oppstarten i 2024. Selv om noen utbrudd er knyttet til eksplosjoner av massive stjerner, forblir mange uavklarte, og innsiktene fra EP250704a kan bidra til å løse disse kosmiske mysteriene.