Neandertalske treverktøy fra Spania bevart i stein avslører variert bruk

Bilde: Ars Technica · Kilde

Spanske arkeologer har avdekket nesten 600 treartefakter fra neandertalere bevart som støpeformer i stein ved Abric Romaní, inkludert spyd, redskaper, barkbrett og en unik kølle, noe som antyder kompleks trebearbeiding og daglige aktiviteter utover jakt.

Et team av spanske forskere har identifisert 597 treartefakter fra neandertalernes bosetningslag datert til mellom 62 000 og 40 000 år siden ved Abric Romaní huleskjul nær Barcelona. I motsetning til typiske steinalderfunn dominert av holdbare steinverktøy, ble disse gjenstandene bevart i en uvanlig form: mineralrikt kildevann avsatte lag med kalsiumkarbonat, og skapte kalksteinslignende skorper rundt treobjektene. Etter hvert som treet råtnet, etterlot det detaljerte hulrom som nøyaktig replikerer deres opprinnelige former, noe som lar forskere studere neandertalernes trebearbeiding mye nærmere enn før.

Tidligere var de eldste treverktøyene som er funnet overveiende jaktsperrer utgravd fra vannmetta steder som sinket nedbrytning. Abric Romaní representerer derimot et bebodd sted hvor neandertalere utførte ulike aktiviteter. Arkeolog M. Gema Chacón og kolleger bemerker at de trebevarte restene inkluderer spyd, gravepinner, barkbrett, deler av ly og et enestående kølleformet redskap. Disse funnene viser at trebearbeiding var en rutinemessig og variert del av neandertalernes liv, ikke begrenset til våpen.

Bevaringsprosessen involverte travertin, en kalsiumkarbonatrik kalkstein som ble avsatt mens vann dryppet gjennom hulen. Denne skorpen forseglet trefragmenter som senere råtnet bort, og etterlot negative former som kan digitaliseres med 3D-skanning og printes for analyse og visning. Blant de trebevarte gjenstandene var 13 tydelig modifisert av mennesker og hadde former som ikke finnes i naturen. Eksempler inkluderer fire einerbarkbrett nær ildsteder, sannsynligvis brukt til å bære mat eller glør, og en fem meter lang stang som antas å ha støttet et le-skjerme eller ly.

Neandertalernes bruk av ild dokumenteres av rader med små, jevnt plasserte ildsteder assosiert med treverktøyene. Disse ildstedene ga lys og beskyttelse under hvileperioder. Oppdagelsen av spyd og en kølle nær kronhjortskaller understreker videre jakt og muligens sosiale atferdsmønstre. Køllen, skåret ut av ett stykke tre med håndtak og trekantet hode, er unik i arkeologiske rekorder og antyder nærkamp-jakt, forsvar eller statusvisning.

Materialvalg viser kunnskap og planlegging: skotsk furu ble foretrukket for enkel bearbeiding og rask tørking, mens einerbark ble valgt til brett på grunn av sin fiberrike kvalitet. Verktøy ble vanligvis laget av ferskt tre mens ved kom fra tørre greiner, noe som indikerer gjennomtenkt ressursbruk.

Disse funnene utfordrer utdaterte forestillinger om neandertalere som kognitivt underlegne Homo sapiens og fremhever deres komplekse atferdsrepertoar, inkludert avansert verktøyproduksjon, symbolsk atferd og sosial organisering. Det tiårslange forskningsarbeidet understreker behovet for tid og ressurser for å oppdage og tolke skjøre treartefakter andre steder, da slike funn utdyper forståelsen av våre evolusjonære slektninger.

(Referanse: Science Advances, 2026, DOI: 10.1126/sciadv.aeh2287)