Arizona-senator foreslår skatt på roboter og AI for å beskytte arbeidere mot automatisering

Bilde: Illustrative image · U.S. Senate Photographic Studio · Public domain · Kilde

Demokratiske senator Ruben Gallego fra Arizona har skissert en omfattende plan for å beskytte arbeidere mot konsekvensene av AI og automatisering. Forslagene inkluderer å heve den føderale minstelønnen til 20 dollar i timen, doble overtidsbetaling, skattlegge datasentre og roboter, og finansiere offentlige arbeidsprogrammer for å forhindre massearbeidsledighet.

Den demokratiske senator Ruben Gallego fra Arizona har introdusert et ambisiøst politisk program som tar sikte på å redusere risikoene kunstig intelligens og automatisering utgjør for arbeidsstyrken. Kjernen i hans plan er å øke den føderale minstelønnen til 20 dollar i timen, indeksjustert etter inflasjon, for å sikre rettferdig kompensasjon ettersom økonomiske forhold endres. I tillegg kombinerer Gallego forslaget om å doble overtidsbetalingen fra 1,5 til det dobbelte av ordinær timebetaling for bedre å anerkjenne ekstra arbeid.

Hans arbeidsrelaterte forslag inkluderer også garantier for betalt permisjon og oppmuntring til kollektive avtaler i ulike bransjer for å styrke arbeideres rettigheter. De mest fremtredende delene av Gallegos agenda omhandler det teknologiske skiftet som AI og automatisering medfører. Han foreslår en avgift på 10 % på inntektene til datasentre som støtter AI-infrastruktur. Videre anbefaler han å fjerne skattefordeler disse prosjektene i dag nyter godt av.

Kanskje mest bemerkelsesverdig er Gallegos forslag om en robot-skatt for å bremse masseoppsigelser som følger av automatisering. Parallelt foreslår han å vurdere en skatt på AI-tokens – digitale eiendeler knyttet til AI-operasjoner – hvor inntektene fra disse nye skattene skal settes av til å finansiere et føderalt prosjekt for offentlige arbeidsplasser. Dette programmet er tenkt å være en moderne versjon av Roosevelts New Deal-initiativer for å skape jobber og stabilisere sysselsettingen under økonomiske omveltninger forårsaket av AI.

Utover beskatning inkluderer planen også reformer av arbeidstakerklassifisering, med mål om å gjøre uavhengige kontraktører til faste ansatte for å sikre bedre arbeidsrettslig beskyttelse. I tillegg skal selskaper pålegges å gi forhåndsvarsel ved masseoppsigelser, slik at ansatte får bedre tid til å forberede seg på jobbskifter.

Senator Gallegos forslag illustrerer en helhetlig tilnærming til arbeidsmarkedspolitikk i AI-æraen, med mål om å balansere teknologisk framgang med arbeidstakersikkerhet. Selv om disse tiltakene utgjør en betydelig lovgivningsagenda, gjenstår det å se hvordan de blir vedtatt og implementert i et politisk landskap i endring.