a16zs Olivia Moore fremhever uutnyttede muligheter i forbruker-AI-økonomien

Bilde: TechCrunch · Kilde

Olivia Moore fra Andreessen Horowitz peker på potensialet for forbruker-AI til å vokse ved å utforske inntektsmodeller utover abonnement, og bemerker at mange sektorer fortsatt er uberørt av AI-innovasjon.

Olivia Moore, partner i venturekapitalfirmaet Andreessen Horowitz (a16z) og ekspert på forbruker-AI, delte nylig innsikter om det utviklende landskapet for kunstig intelligens rettet mot forbrukere. Mens mange i bransjen er pessimistiske til inntektspotensialet for forbruker-AI—spesielt etter OpenAIs strategiske dreining delvis tilbake mot bedriftskunder—advarer Moore om at mulighetene fortsatt er store dersom sektoren revurderer måter å tjene penger på.

Moores analyse, basert på hennes rapport som undersøker de 100 beste forbruker-AI-applikasjonene, viser at selv om ChatGPT dominerer markedet, har flere mindre aktører som Suno og ElevenLabs en varig posisjon. Enda mer interessant er det ifølge Moore at hele forbrukersegmenter som sosiale apper, dating, markedsplasser, detaljhandel, reise, finans og helse ser ut til å være knapt berørt av AI-tilbud. Dette peker på et stort ubrukt område klart for dyp innovasjon.

Når det gjelder inntektsutfordringer, merker Moore at mesteparten av AI-genererte inntekter i dag kommer fra abonnementer og betalt API-bruk, noe som favoriserer bedrifts- og prosumerbrukere mer enn massene av forbrukere. Hun foretrekker en modell hvor forbrukere får fri tilgang til AI-verktøy støttet av annonser, med valgfrie abonnement for å fjerne reklame—og understreker at mange ville velge gratis tilgang fremfor å betale direkte.

Kostnadseffektivitet er en annen utfordring; AI-tjenester har i dag høyere marginalkostnader sammenlignet med tradisjonelle internettprodukter. Moore observerer imidlertid fremgang ettersom selskaper diversifiserer ved å bruke lettere modeller og åpne kildeteknologier. For eksempel benytter ChatGPTs rimelige "Go"-plan sannsynligvis billigere AI-modeller som dekker mange forbrukerbehov.

Moore fremhever også en utvisket grense mellom forbruker- og bedrifts-AI. Mange AI-startups som først siktet mot forbrukere har raskt utviklet seg til også å betjene bedriftskunder. Hun klassifiserer mye av det som i dag kalles "forbruker-AI" som "prosumer-AI", med store inntekter fra brukere involvert i produktutvikling, markedsføring og arbeidsledelse som drar nytte av mer avanserte AI-verktøy.

Til slutt antyder Moore at forbruker-AI-markedet fortsatt er i sin spede begynnelse, og venter på banebrytende applikasjoner i tradisjonelt uberørte kategorier. Å ta i bruk nye forretningsmodeller og videre teknologisk innovasjon kan frigjøre betydelig vekstpotensial i månedene og årene som kommer.